Kort fortalt: Et 800-nummer er gratis å ringe for kunden, og bedriften betaler samtalen. Et 815-nummer og et femsifret nummer koster kunden det samme som å ringe et vanlig mobilnummer. Femsifrede nummer tildeles direkte fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og har en årlig avgift til staten på mellom 3 890 og 175 240 kroner, avhengig av hvor attraktivt nummeret er. 800-, 810- og 815-nummer tildeles gjennom en teleoperatør og har ingen statlig årsavgift for bedriften.
Valget av hovednummer er en av de få beslutningene i bedriftstelefoni som er vanskelig å reversere. Nummeret havner på biler, fakturaer, skilt og annonser, og det er innarbeidet hos kundene lenge etter at sentralbordløsningen er byttet ut to ganger.
Samtidig er området fullt av utdatert informasjon. Prisreguleringen som kom i 2019 endret hele regnestykket, forskriften ble omnummerert i 2025, og «geografiske nummer» sluttet å eksistere som kategori i 2020. Denne gjennomgangen bygger på gjeldende regelverk og Nkoms egne nummerdatabaser, kontrollert 19. august 2026.
Hva de ulike nummerseriene faktisk er
Nkoms offisielle samlebetegnelse er spesialnummer, definert i nummerforskriften § 3 bokstav f som «nummer fra nasjonal nummerplan som brukes til særskilte tjenester». «Servicenummer» er en bransjeterm uten forankring i forskriften.
| Serie | Offisiell betegnelse | Hvem betaler samtalen | Typisk bruk |
|---|---|---|---|
| 800 | Reversert taksering | Bedriften betaler alt | Kundeservice, support, frikallnummer |
| 810 | Delt taksering | Innringer og bedrift deler | Kundeservice der kostnaden skal deles |
| 815 | Vanlig taksering | Innringer betaler | Landsdekkende kundeservicenummer |
| 02000–09999 | Femsifret nummer | Innringer betaler | Lett gjenkjennelig hovednummer |
| 820 / 829 | Fellesfakturerte nytte- og underholdningstjenester | Innringer, med overtakst | Betalt rådgivning, spåtjenester, spill |
| 822 | Fellesfakturerte innsamlinger | Innringer (givernummer) | Innsamling til godkjente formål |
To presiseringer som ofte går galt i annen omtale av temaet:
- 815 er ikke delt betaling. Det er 810. 815 har vanlig taksering, der innringeren betaler og bedriften ikke betaler noe for selve samtalen.
- «02xxx-nummer» er ikke en egen serie. Det er den nedre delen av den femsifrede serien 02000–09999. Prisen på nummeret følger hvor minneverdig det er, ikke prefikset. Alle prefiks fra 02 til 09 har nøyaktig samme fordeling mellom priskategoriene.
Hva det koster kunden å ringe
Dette er regulert, og reguleringen er strengere enn mange tror. Nummerforskriften § 16a fastsetter takstprinsippene:
«800 00 000–800 99 999: Anrop til nummer i denne serien skal være kostnadsfrie for anropende sluttbruker både fra fastnett og mobilnett.»
«02000–09999, 100–109, 114–115, 117–179, 190–199, 810 00 000–810 99 999, 815 00 000–815 99 999, 850 00 000–859 99 999: Anrop til nummer i disse seriene skal ikke koste mer enn hva anrop til mobilnummer koster for anropende sluttbruker.»
Bestemmelsen gjelder alle tilbydere, uavhengig av om tilbyderen selv har fått tillatelse til å bruke nummerressursene. Merk at 820, 822 og 829 ikke er omfattet – de kan fortsatt overtakseres.
Bakgrunnen for reguleringen forklarer Nkom selv slik: prisene til kundeservice på femsifrede nummer, særlig fra mobil, ble så høye at numrene ut fra markedsføringsloven ble ulovlige å bruke til sentrale tjenester, og «mange bedrifter ble derfor tvunget til å slutte å bruke innarbeidede femsifrede nummer». Etter 2019 koster det ikke mer å ringe et femsifret nummer enn et mobilnummer.
Det betyr at det gamle argumentet for 800-nummer – «vi vil ikke at kunden skal betale ekstra» – i praksis er borte. Forskjellen mellom 815 og 800 i dag er ikke om kunden betaler mye, men om kunden betaler i det hele tatt.
Hvem tildeler nummeret, og hva koster det bedriften
800, 810 og 815 går gjennom operatøren
Åttesifrede spesialnummer tildeles ikke til bedrifter direkte. Nkom gir tillatelse til tilbydere, og tilbyderen tildeler enkeltnummer videre til sluttbrukere, jf. nummerforskriften § 19. En tilbyder som har fått nummer videretildelt fra en annen tilbyder, kan ikke videretildele til en tredje.
Det finnes ingen statlig årsavgift på 800-nummer for bedriften. Sektoravgiften til Nkom – 14 540 kroner per åttesifret serie, eller 0,18 kroner per nummer der det gir høyere avgift – betales av tilbyderen. Det bedriften betaler, er altså operatørens kommersielle pris, ikke en myndighetsavgift.
Telenor publiserer eierens kostnad for et 800-nummer: 0,47 kroner per anrop pluss 0,31 kroner per minutt. For 810 oppgis 0 kroner per anrop og 0,12 kroner per minutt. De øvrige leverandørene publiserer ikke priser for å eie et spesialnummer, så her må dere be om tilbud.
Femsifrede nummer tildeles direkte fra Nkom
Her er prosessen en annen. Bedriften søker selv, via e-skjema i Altinn, og søknaden behandles automatisk. Nummeret må betales før det tas i bruk, og bedriften må deretter selv kontakte en teleoperatør for å få nummeret satt i drift. Nkom anbefaler uttrykkelig å avklare med ønsket tilbyder at de kan levere tjeneste på femsifret nummer før søknaden sendes.
Tildelingen gir bruksrett, ikke eiendomsrett. Nummeret kan ikke overdras uten Nkoms samtykke – heller ikke til et annet selskap i samme konsern.
Årsavgiften består av to deler: en avgift til staten som varierer med priskategori, og en fast sektoravgift til Nkom på 2 320 kroner.
| Kategori | Avgift til staten 2026 | Sektoravgift | Totalt per år |
|---|---|---|---|
| A | 175 240 kr | 2 320 kr | 177 560 kr |
| B | 124 860 kr | 2 320 kr | 127 180 kr |
| C | 96 050 kr | 2 320 kr | 98 370 kr |
| D | 67 260 kr | 2 320 kr | 69 580 kr |
| E | 31 250 kr | 2 320 kr | 33 570 kr |
| F | 3 890 kr | 2 320 kr | 6 210 kr |
Noen praktiske avgiftsregler er verdt å kjenne: tildeles nummeret etter 1. oktober, betales bare sektoravgift for inneværende år. Oppsigelse må sendes skriftlig innen 31. desember for å slippe avgift året etter. Og nummeret regnes som i bruk til det faktisk er koblet ned hos tilbyderen – det holder ikke å si opp hos Nkom.

Hvor mange nummer finnes det, og hvor mange er ledige
Av de 8 000 femsifrede numrene er bare 553 tildelt per 18. august 2026. 7 399 står ledige. Utnyttelsen er altså under sju prosent samlet – men fordelingen er skjev:
- Kategori A: 14 av 16 nummer tildelt
- Kategori B: 13 av 32 tildelt
- Kategori C: 41 av 256 tildelt
- Kategori E: 249 av 4 825 tildelt
- Kategori F: 214 av 2 676 tildelt
De mest minneverdige numrene er i praksis oppbrukt. Er dere ute etter et nummer i de rimeligere kategoriene, er utvalget derimot stort.
For åttesifrede serier viser Nkoms database at 51 900 nummer i 800-serien og 43 400 i 815-serien er tildelt tilbydere. Telenor har den klart største beholdningen i begge, fulgt av Telia og Puzzel.
Kan bedriften beholde nummeret ved bytte av leverandør?
Ja. Ekomforskriften § 4-7 gir sluttbruker rett til å beholde egne nummer fra den nasjonale nummerplanen «uavhengig av hvilken tilbyder som benyttes». Retten gjelder alle E.164-nummer, altså også 800, 810, 815 og femsifrede. De eneste generelle unntakene er nummerseriene for GSM-R og nødnettet.
Reglene rundt selve porteringen er strammere enn mange kjenner til:
- Nummeret skal være aktivert innen én virkedag fra avtalt dato, og bortfall av tjeneste skal ikke overstige én virkedag.
- Sluttbruker skal ikke faktureres særskilt for portering.
- Avgivende tilbyder kan ikke hindre eller forsinke porteringen på grunn av et økonomisk krav mot bedriften.
- Avgivende tilbyder skal ikke bruke porteringsinformasjon i markedsføring – verken i porteringsperioden eller de 14 dagene etter.
- Sluttbruker har rett til kompensasjon ved forsinkelse ut over én virkedag.
Den vanligste feilen er å si opp selv. Nkom er tydelig: «Dersom du selv sier opp abonnementet hos din tidligere tilbyder, mister du retten til å beholde nummeret.» Porteringen skal initieres hos den nye tilbyderen. Vi har gått gjennom hele prosessen i artikkelen om bytte av bedriftsnett og portering.
For femsifrede nummer er bildet enda ryddigere: bruksretten ligger hos Nkom og er knyttet til organisasjonsnummeret. Å bytte tilbyder påvirker den ikke i det hele tatt.
To ting som endrer bildet i 2026
Geografiske nummer finnes ikke lenger
Fram til 1. januar 2020 var åttesifrede fastnettnummer inndelt geografisk, slik at de to første sifrene indikerte fylke. Den obligatoriske inndelingen er opphevet, og seriene heter nå fastnettnummer. Tilbydere kan fortsatt følge den gamle inndelingen frivillig, men det er ikke lenger et krav. Et Oslo-nummer er derfor ikke lenger en garanti for at bedriften holder til i Oslo.
Nkom fraråder mobilnummer som visningsnummer for utgående salg
I en presisering datert 11. november 2025 slår Nkom fast at bruk av mobilnummer til callsentervirksomhet ikke er i samsvar med ekomregelverket. Myndigheten anbefaler i stedet fastnettnummer eller spesialnummer, og skriver at «særlig 5-sifrede nummer og nummer fra 815-serien vil være aktuelle». Begrunnelsen er dels at mobilnummerserien ikke er dimensjonert for slik bruk, dels at gjenkjennelige nummer gjør det lettere for mottakeren å forstå at anropet kommer fra en virksomhet.
Har bedriften utgående salg eller undersøkelser mot forbrukere, er dette et konkret argument for å skaffe et 815-nummer eller et femsifret nummer, uavhengig av hva som brukes til innkommende trafikk.
Slik velger dere
| Situasjon | Anbefalt serie | Begrunnelse |
|---|---|---|
| Kundeservice der terskelen for å ringe skal være lavest mulig | 800 | Gratis for kunden. Bedriften betaler per anrop og per minutt. |
| Landsdekkende hovednummer med forutsigbar kostnad | 815 | Kunden betaler mobiltakst. Bedriften betaler ikke samtalen. |
| Sterk merkevare der nummeret skal huskes | Femsifret | Høy gjenkjennelighet, men årsavgift til staten kommer i tillegg. |
| Virksomhet med mange utgående anrop til forbrukere | 815 eller femsifret | Nkom fraråder mobilnummer som visningsnummer. |
| Lokal virksomhet med ett kontor | Fastnettnummer | Ingen ekstra avgift, og geografisk tilhørighet er ikke lenger bundet til serien. |
| Kunder eller ansatte som ringer fra utlandet | Fastnett eller 815 | Femsifrede nummer er ikke alltid åpnet for trafikk hos utenlandske operatører. |
Det siste punktet er verdt en advarsel. Nkom skriver selv at det «fra noen land oppleves som problematisk» å ringe norske femsifrede nummer, fordi enkelte utenlandske teleoperatører ikke har åpnet for trafikk til dem. Nkom har ingen oversikt over hvilke land eller operatører det gjelder. Har dere kunder i utlandet eller ansatte som ringer inn på reise, bør dere alltid ha et alternativt åttesifret nummer publisert.
Uansett hvilken serie dere velger, er det ruting og svargrupper bak nummeret som avgjør kundeopplevelsen. Vi har gått gjennom oppsettet i artiklene om hovednummer til bedrift, telefonkø og svargrupper og åpningstider og talemeldinger.
Spørsmål og svar
Er det gratis å ringe 800-nummer?
Ja. Nummerforskriften § 16a slår fast at anrop til 800-serien skal være kostnadsfrie for innringeren, både fra fastnett og mobilnett. Bedriften som eier nummeret, betaler samtalen.
Hva koster det å ringe et 815-nummer eller et femsifret nummer?
Ikke mer enn å ringe et vanlig mobilnummer. Det følger av nummerforskriften § 16a, som har gjeldt siden reguleringen ble innført i 2019.
Hvor mye koster et femsifret nummer i året?
Mellom 6 210 og 177 560 kroner i 2026, avhengig av priskategori. Beløpet består av en statlig nummeravgift og en sektoravgift til Nkom på 2 320 kroner. Operatørens pris for å drifte nummeret kommer i tillegg.
Må vi søke Nkom om et 800-nummer?
Nei. Åttesifrede spesialnummer tildeles tilbydere, og tilbyderen tildeler videre til bedriften. Femsifrede nummer søker bedriften derimot om selv, via Altinn.
Kan vi ta med oss servicenummeret til en ny leverandør?
Ja. Retten til å beholde nummeret gjelder alle nummer fra den nasjonale nummerplanen. Porteringen skal initieres hos den nye tilbyderen, ikke ved at dere sier opp selv.
Kan vi selge eller overføre et femsifret nummer til et annet selskap?
Ikke uten Nkoms samtykke. Tildelingen gir bruksrett, ikke eiendomsrett, og det gjelder også overføring internt i et konsern.
Er 820-nummer et alternativ til 800 og 815?
Nei. 820- og 829-seriene er betalingskanaler for fellesfakturerte innholdstjenester, med et eget regelverk bygget for forbrukerbeskyttelse – blant annet krav om prisopplysning før tjenesten leveres og en nederste beløpsgrense på maksimalt 500 kroner per abonnement. De tildeles heller ikke til bedrifter direkte.
Les også: Sentralbord til legekontor og tannlegekontor: to-minutterskravet, kø og taushetsplikt
Kilder
- Lovdata: nummerforskriften §§ 3, 16, 16a, 19 og 22
- Lovdata: ekomforskriften §§ 4-6 til 4-10
- Stortingets vedtak om frekvens- og nummeravgift for 2026 og forskrift om sektoravgift og gebyr til Nkom
- Nkom: alle nummerserier for norske telefonnumre
- Nkom: 5-sifrede nummer og liste over 5-sifrede nummer
- Nkom: nytt om telefonnummer i 2019 (bakgrunn for takstreguleringen)
- Nkom: presisering om bruk av mobilnummer til callsenter (november 2025)
- Telenor: priser for spesialnummer til bedrifter
Avgiftssatser og tildelingstall er hentet fra Nkoms egne databaser og gjeldende forskrifter. Sist faktasjekket 19. august 2026.
Skal dere velge hovednummer og sette opp ruting, svargrupper og åpningstider bak det? Få en uforpliktende vurdering og tilbud fra aktuelle leverandører her.
