
Fastnummeret kan beholdes. Fastlinjen kan det ikke. Telefoni over kobbernettet ble avviklet i Norge da tale ble stengt 19. desember 2022, og fra 1. januar 2023 har ingen norsk virksomhet hatt telefoni over kobberlinje. Har bedriften fortsatt et gammelt 8-sifret geografisk nummer i bruk, ligger det i dag som et nummer som rutes videre – og det kan flyttes til mobil for rundt tre kroner i måneden uten mva.
Av redaksjonen i Bedriftsnett.no. Prisene på nummerserier er hentet fra Phoneros, ices og Unifons egne prissider 23. august 2026. Opplysningene om 2G-nedstenging er kontrollert mot Nkom samme dag, og opplysningene om hovednummer og fastnummer mot Telenors bedriftssider.
Kort fortalt
- Nummeret følger bedriften, ikke linjen. Et geografisk fastnummer kan porteres og rutes til mobil uten at kundene merker noe.
- Et fastnummer i en nummerserie koster 2,90 kroner i måneden hos Phonero og 3,20 hos ice og Unifon, uten mva.
- Et femsifret nummer koster 990 kroner i etablering og 500 kroner i måneden hos både Phonero og Unifon.
- Det som forsvinner i overgangen, er ikke nummeret, men de fysiske apparatene og alt utstyr som brukte fastlinjen.
- Alarmsystemer, heisalarmer, betalingsterminaler og portelefoner er ofte det som stopper prosjektet. Kartlegg dem først.
- 2G-nettene stenger også: Telia stengte sitt i 2025, Telenor stenger 31. desember 2027. Utstyr som ble flyttet fra kobber til 2G, må flyttes igjen.
- Overgangen er en anledning til å sette opp et hovednummer med kø og åpningstider, ikke bare til å viderekoble.
Hva som faktisk skjedde med fasttelefonen
Kobbernettet, som bar norsk fasttelefoni i over hundre år, er avviklet for tale. Stengingen skjedde 19. desember 2022, og fra 1. januar 2023 har det ikke vært mulig å ha telefoni over kobberlinje i Norge.
Det betyr ikke at fastnumre er borte. Numrene lever videre som nummerressurser i den norske nummerplanen og kan brukes av hvem som helst som har et abonnement som støtter dem. Det som er borte, er den fysiske forbindelsen mellom nummeret og en bestemt adresse. Et 8-sifret nummer som begynner med 21, 22, 55 eller 73, sier i dag ingenting om hvor telefonen fysisk står – det er ren geografisk symbolikk.
For en bedrift betyr det at spørsmålet «skal vi beholde fastnummeret» handler om markedsføring, ikke om teknikk. Har bedriften et nummer som står på skilt, biler, gamle annonser og i kundenes kontaktlister, er det verdt å beholde. Har det ikke det, er det bare en linje på fakturaen.
Hva det koster å beholde nummeret
| Leverandør | Fastnummer i serie, per nummer per måned | Femsifret nummer |
|---|---|---|
| Phonero | 2,90 kr | 990 kr etablering + 500 kr per måned |
| ice | 3,20 kr | Ikke oppgitt |
| Unifon | 3,20 kr | 990 kr etablering + 500 kr per måned |
| Saga Mobil | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
Beløpene er så små at kostnad ikke er et argument mot å beholde nummeret. Til sammenligning koster et hovednummer 99 kroner i måneden hos de fleste leverandørene, og en gammel fastlinje kostet langt mer enn det i abonnement alene.
Femsifrede numre er en annen sak. 500 kroner i måneden er 6 000 kroner i året, og de gir bare mening for virksomheter der nummeret i seg selv er en del av merkevaren. For alle andre er et vanlig 8-sifret nummer like effektivt og hundre ganger billigere. Hvilke nummertyper som finnes og hva de brukes til, står i gjennomgangen av 800-nummer for bedrift.
Slik gjør dere overgangen
Steg én: finn ut hva nummeret faktisk brukes til. Hent samtalestatistikk for de siste tolv månedene. Kommer det fem samtaler i året til fastnummeret, er beslutningen enkel. Kommer det femti i uken, er nummeret en aktiv kanal som må håndteres med omhu.
Steg to: kartlegg alt annet som henger på linjen. Dette er steget som avgjør om prosjektet går glatt eller stopper. Se neste avsnitt.
Steg tre: bestem hvor nummeret skal lande. Det enkle svaret er å viderekoble det til en mobil. Det gode svaret er å gjøre det til hovednummeret i et bedriftsnett, med tastevalg, kø og åpningstider. Telenor beskriver dette som at hovednummeret viderekobler fastnettnummeret til et valgfritt mobilnummer, slik at innkommende samtaler kan styres døgnet rundt.
Steg fire: porter nummeret. Porteringen gjennomføres av den nye leverandøren, som innhenter nummeret fra den gamle. Saga Mobil oppgir null kroner for portering inn. Se rekkefølgen og fallgruvene i guiden om bytte og portering.
Steg fem: oppdater alt som viser nummeret. Nettsted, Google-oppføring, fakturamal, e-postsignaturer, bildekor, skilt og sosiale medier. Kontroller også oppføringen i nummeropplysningen – flere bedriftsnett har nummeroppslag som viser hvem som ringer basert på opplysningstjenestene, og en feil oppføring der er synlig for alle.
Utstyret som stopper prosjektet
Det er sjelden telefonen som er problemet. Det er alt det andre som var koblet til fastlinjen, og som ingen har tenkt på siden det ble installert.
- Heisalarmer. Lovpålagt nødkommunikasjon fra heisstol. Krever egen løsning og må håndteres av heisleverandøren.
- Brann- og innbruddsalarmer. Mange eldre sentraler ringer alarmmottaket over telefonlinje.
- Trygghetsalarmer. Nkom trekker fram disse særskilt, både alarmmottak og brukerplassert utstyr.
- Betalingsterminaler og eldre kassasystemer. Enkelte ringer opp for autorisasjon.
- Portelefoner og adgangskontroll. Ringer typisk et fast nummer ved ringing på døra.
- Faksmaskiner. Fortsatt i bruk i deler av helsesektoren og i offentlig forvaltning. Phonero tilbyr virtuell faks til e-post til 19 kroner i måneden som erstatning.
- Nødtelefoner i tunneler, pumpestasjoner og tekniske rom.
Ta en runde i bygget og let etter kabler i vegglister, i tekniske rom og bak resepsjonsdisken. Ring hvert nummer bedriften har fakturaer på, og noter hva som svarer. Denne kartleggingen tar en formiddag og sparer typisk uker i etterkant.
2G-fellen: utstyr som allerede er flyttet én gang
Mange virksomheter flyttet alarmer og måleutstyr fra kobber til mobil for ti–femten år siden. Det utstyret ligger nå i 2G-nettet, og det nettet stenger også.
Nkom opplyser at Telia stengte sitt 2G-nett i 2025, og at Telenor har annonsert stenging 31. desember 2027. Tilsynet oppgir fire krav som må være oppfylt: SIM-kortet må støtte 4G og 5G, utstyret må støtte 4G og 5G, utstyret må støtte tale over 4G dersom det brukes til tale, og løsningen må være konfigurert til å bruke 4G og 5G.
Nkom understreker det siste særskilt, og med en konkret begrunnelse: det hjelper ikke å ha oppgradert utstyret og SIM-kortet dersom løsningen fortsatt er konfigurert til 2G. Tilsynet oppgir at de har sett eksempler på kommuner som trodde alt var i orden, men der talestøtten likevel ikke fungerte.
Skal bedriften likevel gjennom en telefoniomlegging, er dette tidspunktet å ta 2G-kartleggingen samtidig. Utstyret er det samme, listen er den samme, og dere sparer en runde.
Hva dere bør gjøre med nummeret i stedet for bare å viderekoble
Den vanligste løsningen er å sette en viderekobling fra fastnummeret til daglig leders mobil. Det virker, og det er nesten alltid feil.
Problemet er at fastnummeret historisk var bedriftens felles inngang. Viderekobler dere det til én person, har dere gjort et felles nummer om til et personlig, og alle svakhetene ved en personlig telefon følger med: opptatt, i møte, uten dekning, på ferie.
Det bedre alternativet er å gjøre fastnummeret til hovednummeret i et mobilt bedriftsnett. Da får dere en talemelding, tastevalg hvis dere trenger det, en kø der flere kan svare, og åpningstider som styrer hva som skjer utenfor arbeidstiden. Prisen for selve funksjonen er 39 kroner per bruker per måned hos de fleste norske leverandørene, pluss 99 kroner for hovednummeret. Se gjennomgangen av hovednummer for bedrift.
Skal noen fortsatt ha en fysisk telefon på pulten – en resepsjon, en verkstedbenk, et lager – finnes to veier. IP-telefoni, der apparatet kobles til nettverket i stedet for til telefonlinjen, eller softphone, der telefonen er et program på PC-en. Phonero priser IP-telefoni til 99 kroner i etablering og 79 kroner per bruker per måned inkludert 10 000 minutter. Saga Mobil priser MBN Softphone til 69 kroner i måneden. Se gjennomgangen av IP-telefoni og VoIP og gjennomgangen av softphone.
Beholde eller kvitte seg med nummeret – en ærlig vurdering
De fleste beholder fastnummeret av vane. Det er ofte riktig, men ikke alltid, og beslutningen bør tas på grunnlag av tre tall som alle finnes i dagens statistikk.
Hvor mange ringer nummeret i dag? Er svaret under ti i måneden, og alle er kjente kunder som lett kan få beskjed om et nytt nummer, er det liten grunn til å ta med et gammelt nummer inn i en ny løsning.
Hvor mange nye kunder kommer inn på det? Står nummeret på skilt, biler, i gamle annonser og i bransjeregistre, kommer det henvendelser dere ikke kan spore. Da er nummeret en aktiv salgskanal, og tre kroner i måneden er billig forsikring.
Hvor mye koster det å endre alt som viser nummeret? Bildekor, skilt, trykksaker og innarbeidede oppføringer koster mer enn nummerabonnementet i mange år. Regn på det før dere bestemmer dere.
Konklusjonen er nesten alltid at nummeret beholdes. Poenget med øvelsen er ikke å komme til et annet svar, men å vite hvorfor svaret er som det er – og å oppdage hvis nummeret faktisk er dødt, slik at dere slipper å dra med dere en linje ingen bruker.
Fasttelefon i bedrift: avvikling og alternativer for fast telefoni
Fast telefoni er ikke lenger en linje inn i veggen, men en tjeneste som leveres over internett eller mobilnettet. Etter at kobbernettet stengte, betyr «fasttelefon i bedrift» i praksis ett av tre oppsett – og valget bør tas bevisst, ikke som en videreføring av gammel vane.
| Løsning | Passer for | Utstyr |
|---|---|---|
| Fastnummer i mobilt bedriftsnett | De fleste små og mellomstore bedrifter: nummeret rutes til mobilene, med kø og åpningstider | Ingen – mobilene dere allerede har |
| IP-fasttelefon over bredbånd | Resepsjon, kundesenter og arbeidsplasser med høyt anropsvolum | SIP-bordtelefon, eller headset og PC |
| Telefoni i Microsoft Teams | Virksomheter som allerede jobber i Teams og vil ha telefonien samme sted | PC eller mobil med Teams-appen |
Skal fasttelefonen avvikles helt, er rekkefølgen enkel: kartlegg utstyret som henger på gamle linjer, porter nummeret til en løsning dere faktisk skal bruke, og si opp abonnementer som bare fakturerer for et nummer ingen svarer på. Hvordan de tre løsningene skiller seg fra hverandre, er gjennomgått i guiden til IP-telefoni og VoIP og i artikkelen om telefoni i Teams.
Slik unngår dere de fire vanligste tabbene
Å si opp den gamle linjen før porteringen er fullført. Sies abonnementet opp, kan nummeret gå tapt. Nummeret må porteres mens det fortsatt er aktivt hos den gamle leverandøren. Oppsigelsen skjer automatisk som del av porteringen.
Å glemme å teste utenfor åpningstid. Overgangen testes gjerne på en tirsdag klokken ti, når alt fungerer. Feilen oppdages først lørdag morgen, når ruteoppsettet sender samtalen et helt annet sted. Test i alle tidsrom løsningen har regler for.
Å beholde en gammel viderekobling. Sto det en viderekobling på fastnummeret hos den gamle leverandøren, kan den følge med eller bli hengende igjen. Kontroller hvor nummeret faktisk peker etter overgangen, ikke bare at det ringer et sted.
Å ikke oppdatere nummeropplysningen. Flere bedriftsnett viser hvem som ringer basert på opplysningstjenestene. Er bedriftens egen oppføring feil eller utdatert, ser det slik ut for alle andre også. Kontroller oppføringen etter porteringen.
Viderekobling på IP-baserte fastlinjer
Har bedriften fortsatt en IP-basert fasttelefoniløsning i overgangsperioden, brukes en annen kodesyntaks enn på mobil. Telenor oppgir for sin IPT Enbruker-løsning: *21*nummer# for direkte viderekobling og #21# for å slå av, 61 etterfulgt av nummeret og # ved ikke svar, og 67 etterfulgt av nummeret og # ved opptatt. Merk at tiden for viderekobling ved ikke svar er fast satt til 20 sekunder og ikke kan endres på disse linjene. Alle kodene tastes etter at røret er løftet og du hører summetone. Kodene for mobil står i gjennomgangen av viderekobling.
Ofte stilte spørsmål
Kan vi beholde fastnummeret vårt?
Ja. Nummeret er en nummerressurs som følger bedriften, ikke linjen. Det kan porteres til en ny leverandør og rutes til mobil eller til et IP-oppsett.
Finnes fasttelefon over kobber fortsatt?
Nei. Tale over kobbernettet ble stengt 19. desember 2022, og fra 1. januar 2023 har det ikke vært mulig å ha telefoni over kobberlinje i Norge.
Hva koster det å beholde et fastnummer?
2,90 kroner per måned uten mva. hos Phonero og 3,20 kroner hos ice og Unifon, som nummer i en serie. Et femsifret nummer koster 990 kroner i etablering og 500 kroner i måneden hos Phonero og Unifon.
Hva skjer med alarmen og heisen?
De må håndteres separat. Alt utstyr som brukte fastlinjen – heisalarmer, brannsentraler, trygghetsalarmer, portelefoner, betalingsterminaler – må ha en ny kommunikasjonsvei. Kartlegg dem før dere sier opp linjen.
Kan vi bruke gamle telefonapparater?
Analoge apparater kan ikke kobles direkte til mobilnettet. Skal dere ha et fysisk apparat, kreves IP-telefoni med et nettverkstilkoblet apparat, eller softphone på PC.
Bør vi viderekoble fastnummeret til en mobil?
Det virker, men det gjør et felles nummer om til et personlig. Bedre er å gjøre fastnummeret til hovednummer i et bedriftsnett med kø, tastevalg og åpningstider.
Vi flyttet alarmen til mobil for ti år siden. Er den trygg?
Ikke nødvendigvis. Utstyr flyttet til mobil for ti–femten år siden ligger ofte i 2G-nettet. Telia stengte sitt 2G-nett i 2025, og Telenor stenger 31. desember 2027.
Hvor lang tid tar overgangen?
Selve porteringen tar dager og avtales med leverandøren. Kartleggingen av utstyr, og eventuell utskifting av alarmer og terminaler, er det som avgjør framdriften.
Hva er fast telefoni i dag?
Et fastnummer levert som IP-telefoni – over bredbånd, i et mobilt bedriftsnett eller i Teams. Selve linjen finnes ikke lenger; nummeret er tjenesten.
Les også: bedriftsnett mot tradisjonelt sentralbord, hovednummer for bedrift, IP-telefoni og VoIP for bedrift, bytte og portering og viderekobling: koder og oppsett.